11. mai 2011

Mitt evighetsprosjekt

På grunn av den merkelige kombinasjonen dødsfall og konfirmasjon, har det vært lite blogging i det siste. Eksamensperioden kommer også smygende, så ei skippertak-dronning som meg begynner i aller høyeste grad å kjenne på presset! Strikkepinnene har likevel ikke tatt pause!

Ei god venninne fortalte meg en gang at hun for flere år siden startet på et teppe som skulle være en gave til en kommende verdensborger. Teppet ble ikke ferdig og ny vordende verdensborger ble tiltenkt teppet som gave. Heller ikke denne gangen ble teppet ferdig i tide, og sånn har det fortsatt. Nå venter hun selv et lite mirakel i starten av August, og teppet er så godt som ferdig.

Da jeg fikk servert denne historien sammen med ei muntlig oppskrift og et flott halvferdig teppe som mal, tenkte jeg som så at ettersom hun hadde brukt så mange år på å ferdigstille sitt teppe kan jeg jo likegodt starte på et til de barna jeg en gang i fremtiden skal få. Foreløbig står ingen småtroll på trappene, men det er helt greit, for teppet mitt er ikke ferdig det heller... 

Fargene er valgt ut fra hvilke farger jeg liker og synes passer sammen, ikke fordi jeg er overbevist om at jeg bare kommer til å få gutter. Dessuten, hvorfor kan ikke ei lita tulle ha grønt og turkist teppe??  Jeg strikker i Trysil Superwash ullgarn fra europris i fargene 241-limegrønn, 238-turkis og 201-svart.
Jeg strikker lapper, og to lapper med turkist og svart, og to lapper med limegrønt og svart sys sammen til en større lapp. De store lappene sys deretter sammen igjen. Til slutt skal det hekles en pyntekant rundt. Som sagt har jeg ikke sett denne oppskriften skriftlig, kun fått den forklart muntlig, men hvis det er interesse for det eller om jeg finner det for godt likevel kan det hende jeg legger ut et innlegg der jeg forklarer fremgangsmåten. Det er uhyre enkelt, og de aller fleste av dere som har strikka litt tidligere har nok oppskriften klart for dere bare ved å se på bildene av teppet. Enkelt, men flott og dekorativt!

Susanne-trøya jeg fortalte om i forige innlegg blir stadig større. Jeg har nå snart kommet til det punktet der jeg skal begynne å felle av til armer og knappestolpe, men ser at jeg nok har bommet kraftig på strikkefastheten! Trøya er alt for vid.. Jeg gidder over hodet ikke rekke opp nesten 30 cm med ganske kjedelig glattstrikk, så jeg tenker jeg heller strikker trøya litt ekstra lang og kaller det en vid tunika i stedet!
 Memo to self: STRIKK PRØVELAPP NESTE GANG!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar