28. juli 2011

Tunika fra nøstebarn, turbo og "babyen" min

Vi har kjørt mye bil denne ferien. Faktisk godt over 200 mil! Det betyr mye tid til strikking, lesing, jabbing eller bare å se ut av vinduet. Hvertfall for min del. Kjæresten er nemlig trafikklærerstudent og har en tendens til å analysere kjørestilen til alle han sitter på med. Ikke bare er dette ULIDELIG irriterende, men det blir også like slitsomt for han å sitte på som å kjøre selv. Det vil altså si at han kjører og jeg har god tid til å strikke :)

I løpet av en av de mange regnværskveldene vi hadde på sørlandet i år ble nøstebarn-tunikaen min ferdig. Eller nesten. Festing av tråder og knapp fikk vente til jeg kom hjem til resten av håndarbeidsutstyret.

Oppskriften jeg har brukt er oppskrift nr 1962 Tunika og Vest fra Nøstebarn


Nok en gang har jeg valgt turkis og limegrønn (tror denne fargen er ute av sortementet), men garnet er en ny opplevelse.2-tråds merinoull fra askeladden/nøstebarn Dette er første gangen jeg strikker i nøstebarn sitt eget garn, og jeg elsker det! Jeg har hørt mange si litt forskjellig om garnet deres, men jeg synes det er fantastisk. Det glir godt, ser flott ut og klør ikke så mye som annet ullgarn jeg har vært borti. Det blir nok mye strikking i dette garnet framover. Faktisk så er jeg allerede ferdig med en raglangenser i 3-tråds merinoull :)



Øverst i halssplitten har jeg satt en snapp fra Snella og Petronella. Teksten passer mottakeren perfekt ;) Aldri før har jeg møtt ei jente med så mye energi som den tøtta der.

Når jeg går på mine daglige bloggrunder, så ser jeg at dere andre der ute tar så mange fine og kreative bilder av de ferdigstilte prosjektene deres. Jeg på min side ender oftest opp med en kleshenger. Det er ikke bare bare å få til noe annet når det meste jeg strikker er barne- og babyklær og jeg ikke har noen av delene selv. Da får jeg ty til det nærmeste jeg kommer en baby, nemlig sykkelen min!
For noen år siden var jeg aktiv syklist i Gauldal sykleklubb, men måtte gi meg etter at jeg ble påkjørt av en motorsykkel på ei trening. Jeg fikk en skade i korsryggen som gjør at ryggen og den ene foten blir veldig vond om jeg sykler "feil". Jeg kan fortsatt sykle koseturer, men trening på det nivået jeg var før er utelukket. Uansett om sykkelturene mine bare er småturer, er jeg fortsatt like glad i sykkelen min!

Ha en fortsatt fin sommerkveld alle sammen :)

26. juli 2011

Dager for etttertanke, men også for å se framover

De siste dagene har vært uvirkelige. Ingen kunne noen sinne forestille seg at noe slikt kunne skje.
Som de fleste andre har jeg sett på det som er av nyheter som har rullet over landet og tv-skjermen.
Vi har vært vitne til at en man kan gjøre grusomheter langt utenfor vår forståelsesevne, og vi er alle rystet inn til beina av dette.

Midt i all elendigheten er det godt å se samholdet i det norske folk. På null tid har vi klart å mobilisere det som kan krype og gå til fakkel/rose-tog og minnemarkeringer. Dette underbygger det som vår fantastiske statsminister har uttalt. Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ikke minst er vi en nasjon som stiller opp for hverandre.
Rosene står klar til minnesmarkeringa i Levanger sentrum i går ettermiddag.

Samtidig som dagene som kommer er dager for ettertanke og sorg, må vi også se framover. Vi kan ikke la dette knekke oss og når alt kommer til alt, livet må gå videre.

Derfor skal jeg nå komme med en gladnyhet. Kjæresten og jeg har forlovet oss!! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke trodde det skulle føles så anderledes å ha ring på fingeren, men der tok jeg feil! Trygghetsfølelsen og roen som jeg trodde var på topp før har bare blitt sterkere. Det er rett og slett veldig godt å vise verden at jeg er hans og at han er min :)
Ringene våre er tofarget med en tynn ring hvitt gull og en tynn ring gult gull som er satt sammen. Begge ringene har gravert inn det samme sitatet fra sangen vår. "Du e den finast eg veit" Vi er nok ikke det eneste paret som har akkurat den sangen som vår. Vi er nok ikke de eneste som har det sitatet i ringene våre heller, but who cares?

Passer det ikke bra å avslutte dette innlegget med det etterhvert så utbredte og nydelige sitatet fra en av de overlevende AUF-erene.

Om en mann kan vise så mye hat, tenkt hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen <3

P.S. Dette er fortsatt en strikkeblogg, og strikkeinnlegg kommer i morgen...

11. juli 2011

Strikkepinner kan brukes til så mangt

Planen var vel egentlig at jeg ikke skulle ha tid til å blogge før ferien er over, og det har jeg nesten ikke heller. Herremannen og jeg er bare en snartur innom for å stormvaske klær mellom de to hytteturene våre. Vi har hatt flotte dager på Tverrdalsøya utenfor Tvedestrand nå i nesten 2 uker og i ettermiddag går turen videre til Vingsand for ei uke. Sommerferie er fantastisk :D

Så til de strikkepinnene. Det er jo en kjent sak at strikkepinner kan brukes til å trylle fram de mest fantastiske saker og ting, men at de også kunne brukes til å reparere bil var jeg ikke klar over!

Bilen vår er kjærestens område, så da han skulle bytte tennplugger før avreise til Sørlandet var jeg ikke akkurat innstilt på å kunne hjelpe til. Etter ei lite stund kommer han derimot inn med beskjeden : "Houston, we have a problem!" Den ene tennpluggen hadde knekkt og den siste delen lå fast nedi motoren og han fikk den ikke ut. Superstrikke-woman er på saken!
Og VIPS! så er tennpluggen ute, lett som en plett! Det eneste som skulle til var en lang strikkepinne med litt skoletyggis på enden. Da var ferieturen reddet, og vi kunne sette snuten sørover! Dette skal så brukes for alt det er verdt neste gang han klager over nye garninnkjøp eller strikking i tide og utide!

Sånn på tampen så slenger jeg med et bilde av ferielykke!
Bare bein, båttur, sol, cola light, nektariner og Sørlandskysten. Bak fotografen (meg) er også deler av verdens beste svigerfamilie og den beste kjærestegutten som finnes. Uten dem hadde ikke livet vært i nærheten så godt!
Ha en fortsatt fin sommer alle sammen!