Dager for etttertanke, men også for å se framover

De siste dagene har vært uvirkelige. Ingen kunne noen sinne forestille seg at noe slikt kunne skje.
Som de fleste andre har jeg sett på det som er av nyheter som har rullet over landet og tv-skjermen.
Vi har vært vitne til at en man kan gjøre grusomheter langt utenfor vår forståelsesevne, og vi er alle rystet inn til beina av dette.

Midt i all elendigheten er det godt å se samholdet i det norske folk. På null tid har vi klart å mobilisere det som kan krype og gå til fakkel/rose-tog og minnemarkeringer. Dette underbygger det som vår fantastiske statsminister har uttalt. Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ikke minst er vi en nasjon som stiller opp for hverandre.

Rosene står klar til minnesmarkeringa i Levanger sentrum i går ettermiddag.

Samtidig som dagene som kommer er dager for ettertanke og sorg, må vi også se framover. Vi kan ikke la dette knekke oss og når alt kommer til alt, livet må gå videre.

Derfor skal jeg nå komme med en gladnyhet. Kjæresten og jeg har forlovet oss!! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke trodde det skulle føles så anderledes å ha ring på fingeren, men der tok jeg feil! Trygghetsfølelsen og roen som jeg trodde var på topp før har bare blitt sterkere. Det er rett og slett veldig godt å vise verden at jeg er hans og at han er min :)

Ringene våre er tofarget med en tynn ring hvitt gull og en tynn ring gult gull som er satt sammen. Begge ringene har gravert inn det samme sitatet fra sangen vår. "Du e den finast eg veit" Vi er nok ikke det eneste paret som har akkurat den sangen som vår. Vi er nok ikke de eneste som har det sitatet i ringene våre heller, but who cares?

Passer det ikke bra å avslutte dette innlegget med det etterhvert så utbredte og nydelige sitatet fra en av de overlevende AUF-erene.

Om en mann kan vise så mye hat, tenkt hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen <3

P.S. Dette er fortsatt en strikkeblogg, og strikkeinnlegg kommer i morgen...