Tunika fra nøstebarn, turbo og "babyen" min

Vi har kjørt mye bil denne ferien. Faktisk godt over 200 mil! Det betyr mye tid til strikking, lesing, jabbing eller bare å se ut av vinduet. Hvertfall for min del. Kjæresten er nemlig trafikklærerstudent og har en tendens til å analysere kjørestilen til alle han sitter på med. Ikke bare er dette ULIDELIG irriterende, men det blir også like slitsomt for han å sitte på som å kjøre selv. Det vil altså si at han kjører og jeg har god tid til å strikke :)

I løpet av en av de mange regnværskveldene vi hadde på sørlandet i år ble nøstebarn-tunikaen min ferdig. Eller nesten. Festing av tråder og knapp fikk vente til jeg kom hjem til resten av håndarbeidsutstyret.

Oppskriften jeg har brukt er oppskrift nr 1962 Tunika og Vest fra Nøstebarn

Nok en gang har jeg valgt turkis og limegrønn (tror denne fargen er ute av sortementet), men garnet er en ny opplevelse.2-tråds merinoull fra askeladden/nøstebarn Dette er første gangen jeg strikker i nøstebarn sitt eget garn, og jeg elsker det! Jeg har hørt mange si litt forskjellig om garnet deres, men jeg synes det er fantastisk. Det glir godt, ser flott ut og klør ikke så mye som annet ullgarn jeg har vært borti. Det blir nok mye strikking i dette garnet framover. Faktisk så er jeg allerede ferdig med en raglangenser i 3-tråds merinoull :)

Øverst i halssplitten har jeg satt en snapp fra Snella og Petronella. Teksten passer mottakeren perfekt ;) Aldri før har jeg møtt ei jente med så mye energi som den tøtta der.

Når jeg går på mine daglige bloggrunder, så ser jeg at dere andre der ute tar så mange fine og kreative bilder av de ferdigstilte prosjektene deres. Jeg på min side ender oftest opp med en kleshenger. Det er ikke bare bare å få til noe annet når det meste jeg strikker er barne- og babyklær og jeg ikke har noen av delene selv. Da får jeg ty til det nærmeste jeg kommer en baby, nemlig sykkelen min!

For noen år siden var jeg aktiv syklist i Gauldal sykleklubb, men måtte gi meg etter at jeg ble påkjørt av en motorsykkel på ei trening. Jeg fikk en skade i korsryggen som gjør at ryggen og den ene foten blir veldig vond om jeg sykler "feil". Jeg kan fortsatt sykle koseturer, men trening på det nivået jeg var før er utelukket. Uansett om sykkelturene mine bare er småturer, er jeg fortsatt like glad i sykkelen min!

Ha en fortsatt fin sommerkveld alle sammen :)